journalex Kontakt
← Blogg
Oppfølging

Sjekkliste for oppfølgingsspørsmål før du bestemmer deg

Slik går du gjennom behovet ditt for å øve på oppfølgingsspørsmål: hva du trenger fra før, hva du kan forvente å lære, og hva du bør avklare først.

Henrik Solberg

5 min lesetid

Sjekkliste for oppfølgingsspørsmål før du bestemmer deg

Start med et ærlig blikk på egne intervjuer

Før du velger å jobbe med oppfølgingsspørsmål, bør du se på et par intervjuer du allerede har gjort. Ta frem opptakene og noter hvor svaret ble stående som en generell setning, for eksempel at noe var utfordrende eller at samarbeidet fungerte godt. Hvis du finner slike steder flere ganger, er det et tegn på at oppfølgingen mangler, ikke at kilden var vanskelig.

Det hjelper å skille mellom to typer problemer. Det ene er at du ikke hørte hva som ble sagt, fordi du var opptatt av neste spørsmål på arket. Det andre er at du hørte det, men ikke visste hvordan du skulle grave videre uten å virke påtrengende. Modulen om oppfølgingsspørsmål tar for seg begge deler, men øvelsene er ulike, og det er nyttig å vite hvilken du trenger mest.

Skriv ned tre konkrete eksempler fra egne opptak. Disse blir utgangspunktet når du senere skal vurdere om kurset passer, og de gir deg et fast sammenligningspunkt etter at du har øvd.

  • Finn tre svar som ble stående uten konkret innhold
  • Merk deg om problemet var lytting eller formulering
  • Noter hva du ønsket du hadde spurt om

Sjekk hva du bør ha på plass fra før

Oppfølgingsspørsmål bygger på et intervjuopplegg som allerede finnes. Har du ikke et researchnotat og en grunnleggende spørsmålsrekkefølge, blir det vanskelig å vite hva en oppfølging skal tjene. Du trenger ikke være ferdig med alt, men du bør ha en idé om hva intervjuet skal handle om og hva du vil sitte igjen med.

Du trenger heller ingen avansert utstyrspark. Et enkelt opptak med lyd er nok til å øve, og mange gjør de første øvelsene med en kollega eller en venn som spiller kilde. Det viktigste er at du er villig til å lytte til deg selv på opptak, og tåle at det til tider er ubehagelig.

Tenk også gjennom hvor mye tid du kan sette av. Øving på lytting krever gjentakelse, og små økter over flere uker gir som regel mer enn én lang kveld. Se på kalenderen din og vurder om rytmen er realistisk.

  • Et enkelt intervjuopplegg å ta utgangspunkt i
  • Mulighet til å ta opp lyd eller video
  • Noen å øve sammen med, om mulig

Vurder hva du faktisk kommer til å øve på

I modulen øver du på å lytte aktivt og stille oppfølgingsspørsmål som gir konkrete svar. Det betyr at du jobber med korte situasjoner: en kilde sier noe vagt, og du prøver ulike måter å be om et eksempel, et tidspunkt eller en beskrivelse av hva som skjedde. Du vurderer deretter hvilke formuleringer som åpnet for mer, og hvilke som lukket samtalen.

Dette er praktisk trening, ikke teori å pugge. Du kommer til å si spørsmål høyt, høre dem på opptak og justere. Noen synes det er uvant å høre sin egen stemme, men det er nettopp der forbedringen skjer. Det blir også tid til å se på hvordan tonefall og pauser påvirker hvor mye en kilde er villig til å dele.

Spør deg selv om du foretrekker å lære gjennom gjentatt praksis med tilbakemelding. Hvis svaret er ja, er arbeidsformen i modulen god match. Foretrekker du å lese deg til alt først, bør du regne med at praksisdelen blir mer krevende.

Tenk gjennom hvilke intervjuer du lager

Ulike intervjuer krever ulik oppfølging. En kort uttalelse til en kommunikasjonsfilm har andre behov enn et lengre portrettintervju. Tenk på hva du vanligvis lager, og hvor ofte kilden er vant til kamera. Uvante kilder trenger gjerne mer tid og mykere oppfølging, mens erfarne kilder kan ha innøvde svar som du må komme forbi.

Vurder også om kildene dine ofte snakker om sensitive temaer. Da blir respekt for kilden en del av oppfølgingen: du må vite når du skal presse på og når du skal la en pause stå. Dette er noe du bør være bevisst på før du øver, slik at du ikke bare trener på å få mest mulig ut av folk.

Skriv ned to eller tre typiske intervjusituasjoner du møter. Disse kan du ta med deg inn i øvelsene, slik at treningen ligner arbeidet ditt og ikke blir en abstrakt øvelse.

  • Kort uttalelse eller langt portrett
  • Vant eller uvant kilde foran kamera
  • Temaer der du må vise ekstra hensyn

Spør om det du fortsatt lurer på

Når du har gått gjennom punktene over, sitter du kanskje igjen med spørsmål. Hvordan ser tilbakemeldingen ut? Hvor mye tid krever modulen? Passer nivået mitt? Disse spørsmålene er helt vanlige, og det er bedre å stille dem før du begynner enn å oppdage svaret midtveis.

Du kan også bruke en planleggingssamtale til å gå gjennom et konkret intervjuopplegg og se hvor oppfølgingen svikter. Det er en betalt tjeneste, med pris og vilkår på prissiden, og den passer for deg som vil ha en vurdering av eget materiale før du tar stilling til noe mer. Du forplikter deg ikke til kurset gjennom den.

Ta kontakt via kontaktsiden og beskriv kort hva du lager og hva du ønsker å bli bedre på. Da kan svaret bli konkret og knyttet til din situasjon, ikke en generell beskrivelse.

En god beslutning bygger på at du kjenner egne svakheter, har et enkelt opplegg å øve på og vet hvilke intervjuer du lager. Gå gjennom punktene med egne opptak foran deg, og noter hva som er uavklart. Er du usikker på noe, spør før du melder deg på. Oppfølging er et håndverk som sitter etter gjentakelse, og det er verdt å velge tid og rytme som du faktisk kan holde.

Les også

journalex

Kurs i intervjuplanlegging og historiestruktur for video, drevet fra Arendal siden 2018. Research, spørsmål, lys, bilder og manus samlet i ett løp, pluss planleggingssamtaler.

Finn oss

Tyholmen 14
4836 Arendal
[email protected]
+47 37 02 41 58