Fast kamera eller to vinkler: hva passer til det rolige intervjuet?

To oppsett, ett spørsmål

Når du planlegger opptaket til et intervju, kommer du raskt til et valg: skal du bruke ett kamera eller to? Det høres ut som et rent utstyrsspørsmål, men det styrer hele dagen. Det avgjør hvor mange stativ som må stå i rommet, hvor mye lys du trenger, hvor lang tid oppsettet tar og hvor mye materiale du får med deg til klipperommet.

Jeg underviser i bilde og lys, og jeg får dette spørsmålet fra nesten alle som tar kurset. Svaret mitt er sjelden et ja eller nei. Det avhenger av hvem som sitter i stolen, hvor lenge intervjuet skal vare og hvem som skal klippe filmen etterpå.

I dette notatet setter jeg opp de to alternativene mot hverandre, går gjennom hva hvert av dem krever, og ender i en anbefaling. Utgangspunktet er et rolig portrettintervju der én person svarer på spørsmål, uten tidspress fra en live-sending og uten stort lag rundt deg.

Ett kamera: det enkle og stille oppsettet

Med ett kamera plasserer du apparatet litt ved siden av intervjuerens øyne, slik at den som svarer ser nær kameralinsen uten å stirre rett inn i den. Du har ett bilde å forholde deg til, én lyslinje å bygge og ett sett lyd å kontrollere. Det gir deg ro til å følge samtalen i stedet for å følge utstyret.

Fordelen er tydelig for den som intervjuer selv. Du kan sjekke rammen én gang, justere lyset én gang og så konsentrere deg om det den andre sier. Gesten, pausen og blikket som faller ned før et vanskelig svar fanger du alt sammen i samme bilde, uten å lure på hva det andre kameraet gjorde.

Ulempen er at klippingen blir mer stram. Hvis du må fjerne en setning midt i et svar, får du et synlig hopp i bildet, og da trenger du supplerende bilder eller et zoomet utsnitt for å dekke overgangen. Det er en kjent pris, og den kan planlegges.

• Ett stativ, én lyskilde og én lydkilde å kontrollere
• Rask oppsett, også i trange rom
• Hopp i klippene må dekkes av supplerende bilder

To kameraer: mer å klippe i, mer å holde styr på

Med to kameraer får du to vinkler på samme svar, gjerne en halvnær og en nærbilde-ramme. Da kan du bytte mellom dem når du fjerner en setning, og hoppet forsvinner. Intervjuet ser mer levende ut, og klipperen får valgfrihet som ofte sparer timer i redigeringen.

Men oppsettet krever mer av deg. Begge kameraene må ha lik fargetone og lik lukkertid, ellers synes bytte mellom dem som et brudd. Lyset må fungere fra to vinkler, og kamera nummer to havner ofte i veien for belysningen eller i blikklinjen til den som svarer.

Det største problemet er det du ikke ser. Når du sitter og intervjuer, har du ikke kapasitet til å overvåke to bilder. Du oppdager først i klipperommet at det ene kameraet sto skjevt eller var ute av fokus. Da er svaret allerede gitt, og det kommer ikke tilbake på samme måte.

• To bilder å fargekorrigere og synkronisere
• Lyset må fungere fra begge vinklene
• Du trenger helst en ekstra person som overvåker bildet

Slik veier jeg dem mot hverandre

Jeg stiller tre spørsmål før jeg velger. Hvor lenge varer intervjuet? Under en halvtime holder ett kamera nesten alltid. Hvor mange er dere på settet? Er du alene, vil to kameraer gi deg mer risiko enn gevinst. Og hvor mye skal svarene kortes ned? Hvis du vet at du skal kutte mye, vil en andre vinkel lønne seg.

Det fjerde spørsmålet gjelder den som sitter i stolen. Noen blir mer anspente med to linser rettet mot seg. Et ett-kameraoppsett med myk bakgrunn og rolig lys gir ofte den mest avslappede tonen, og det er den tonen du helst vil ha når temaet er personlig.

Husk også at du kan forsterke ett kamera med planlagte supplerende bilder og et nærmere utsnitt i klippingen. Det dekker mye av det den andre vinkelen ellers hadde gitt, uten at du må ha med deg et ekstra stativ og en ekstra sjekkliste.

Anbefalingen: start med ett, og planlegg for hoppene

Min anbefaling er ett kamera for de fleste som skal lage sitt første eller andre intervjuopplegg. Bruk de ti minuttene du sparer på å teste lyset, lytte til lyden og sette rammen riktig. Et godt plassert kamera med jevnt lys slår to middels plasserte kameraer hver eneste gang.

Skriv inn i opptaksplanen at du forventer hopp i klippene, og avtal hvilke supplerende bilder som skal dekke dem. Da blir ulempen med ett kamera en planlagt oppgave, ikke en overraskelse i klipperommet. Noter også hvor mange svar du tror du må forkorte.

Velg to kameraer først når intervjuet er langt, når du har en egen person som passer på bildet, og når klippingen er viktigere enn ro på settet. Da er den ekstra innsatsen berettiget, og du vet hvorfor du gjør den.

• Ett kamera når du intervjuer selv
• To kameraer når du har en egen kameraoperatør
• Planlegg supplerende bilder til hver planlagt kutt

Test før den som svarer kommer

Uansett hva du velger, lønner det seg å teste oppsettet uten gjest. Sett deg selv i stolen, ta et kort opptak, se det på en større skjerm og hør på lyden i hodetelefoner. Det tar kort tid og avslører de fleste feilene før de koster deg et ekte svar.

Sjekk at bakgrunnen ikke trekker blikket bort fra ansiktet, at lyset ikke endrer seg når sola flytter seg i løpet av dagen, og at kameraet ikke står så nært at den som svarer ser det hele tiden. Disse tingene er enkle å rette når ingen venter på deg.

Når gjesten kommer, skal oppsettet være ferdig. Da kan du bruke de første minuttene på å snakke vanlig og la personen slappe av, i stedet for å skru på stativer mens noen venter og blir mer nervøse for hvert minutt som går.