Prisen er i hovedsak timer
Når noen spør meg hva det koster å få på plass en spørsmålsrekkefølge, svarer jeg at regningen i all hovedsak er timer. Selve arbeidet krever ikke utstyr eller programvare, bare papir, stoff å lese og noen som tenker nøye over hvordan en samtale bør bevege seg. Det som varierer, er hvor mange timer som går med.
Et kort portrettintervju med én person og ett tema kan ha et ferdig spørsmålsopplegg etter en ettermiddag. Et intervju som skal dekke flere tema, med en kilde som er var på hva hun sier, kan kreve flere dager med skriving, omskriving og prøvelesing. Det er forskjellen mellom disse to som egentlig utgjør prisforskjellen.
Jeg underviser i dette på kurset, og i planleggingssamtalene ser jeg det samme mønsteret igjen. De som undervurderer tidsbruken, ender ofte opp med et opplegg som ser ferdig ut, men som faller sammen så snart kilden svarer noe uventet.
Det som gjør opplegget dyrere å lage
Flere forhold trekker tidsbruken opp. Det første er hvor følsomt temaet er. Skal du spørre om noe som er vondt eller omstridt, må overgangene være bygget med omhu, og det tar tid å finne ordene som åpner uten å presse. Det andre er hvor lite du vet om kilden fra før.
Et tredje forhold er antall intervjuer. Har du ti samtaler som skal henge sammen i én film, må spørsmålene være sammenlignbare nok til at svarene kan klippes mot hverandre, men åpne nok til at hver person får si sitt. Det er en egen øvelse, og den er tidkrevende å gjøre godt.
Til slutt spiller det inn hvor mye som allerede ligger på bordet. Et godt researchnotat og et tydelig brief gjør spørsmålsarbeidet mye raskere. Mangler du dem, må noen først lage dem, og da er det egentlig to jobber, ikke én.
- Sensitive temaer krever mer tid på overganger
- Lite bakgrunnsstoff om kilden forlenger arbeidet
- Flere intervjuer som skal henge sammen øker omfanget
- Manglende brief betyr at researchen må gjøres først
Det som holder prisen nede
Det beste du kan gjøre for å holde kostnaden nede, er å komme forberedt. Har du allerede en klar idé om hva filmen skal handle om, og hvem den er for, kan vi bruke tiden på selve rekkefølgen i stedet for på å finne ut hva intervjuet skal være.
Jeg anbefaler også å skrive spørsmålene i dine egne ord først, selv om de er ujevne. Et utkast gir noe konkret å jobbe med, og det er langt raskere å stramme inn og flytte rundt enn å bygge fra bunnen. Mange sparer en hel time bare på dette.
Et siste grep er å avgrense. Et intervju som prøver å dekke alt, blir dyrt å planlegge og slitsomt å se på. Velger du to eller tre temaer og holder deg til dem, blir både planleggingen og filmen bedre.
Hva du får igjen for tiden
Tid brukt på spørsmålsrekkefølgen er sjelden bortkastet, fordi den forkorter alt som kommer etterpå. Et intervju med god rekkefølge gir færre opptak du må kaste, færre pinlige pauser og mindre lete-arbeid i klippeprogrammet. Du finner svarene der du trodde de skulle være.
Det handler også om kilden. Noen som blir stilt enkle spørsmål først, og som merker at overgangene er gjennomtenkte, slapper av og snakker mer fritt. Det er vanskelig å regne om til kroner, men du merker det i materialet.
På kurset bruker vi tid på å øve nettopp dette: å bygge fra de lette åpningene mot de tyngre temaene, og å lage overganger som ikke føles som et skifte av gir. Det er håndverk, og det blir bedre med øvelse.
- Færre kasserte opptak
- Mindre søking i klippefasen
- Roligere og mer åpne svar fra kilden
Hvordan prisen for en planleggingssamtale tenkes
Når du bestiller en betalt planleggingssamtale hos oss, betaler du for tid sammen med en instruktør, og for at noen leser gjennom materialet ditt på forhånd. Prisen står på siden for priser, sammen med hva samtalen omfatter og hvem den passer for.
Du sender en henvendelse gjennom kontaktsiden, får en skriftlig bekreftelse og betaler med faktura på bankoverføring. Avbestilling og refusjon følger vilkårene for betaling og refusjon. Ingenting kjøpes direkte på nettsiden, og du binder deg ikke til noe før du har fått bekreftelsen.
Jeg synes det er et ryddig system, fordi du vet hva du betaler for før du betaler. Har du et opplegg som nesten er ferdig, trenger du kanskje bare en gjennomgang. Starter du helt på bar bakke, kan det lønne seg å bruke mer tid.
Slik vurderer du hva du trenger
Før du bestemmer deg, kan du stille deg noen enkle spørsmål. Hvor mange intervjuer skal du gjøre? Hvor godt kjenner du temaet og personen? Har du skrevet noe ned, eller er alt fortsatt i hodet? Svarene sier mye om hvor stor jobben egentlig er.
Er du usikker, er det ofte best å begynne smått. En kort gjennomgang av et første utkast viser raskt om opplegget bærer, eller om det trenger et dypere arbeid. Da bruker du penger der de gjør nytte, ikke der du allerede er sterk.
Husk også at spørsmålsrekkefølgen henger sammen med resten. Et godt brief og en tydelig tanke om hvordan filmen skal bygges, gjør alt dette enklere og billigere. Det lønner seg å tenke helheten før du bruker tid på detaljene.
- Hvor mange intervjuer skal gjøres?
- Hvor godt kjenner du kilden og temaet?
- Finnes det et utkast å bygge videre på?
Prisen på en spørsmålsrekkefølge følger tiden som trengs, og tiden følger temaets tyngde, antall intervjuer og hvor godt forarbeidet er. Kommer du med et brief og et første utkast, bruker vi timene på det som teller. Vurder hva du faktisk trenger, start gjerne smått, og bruk deretter tiden der den gir mest igjen i selve intervjuet.