Hvorfor rekkefølgen betyr mer nå på høsten
Når høsten går mot vinter, krymper vinduet med naturlig lys, og mange intervjuer flyttes innendørs til kontorer, kjøkken og små møterom. Der er det sjelden rom for å prøve seg frem. Du har gjerne én time med en person som har avsatt akkurat den tiden, og kanskje en lyssetting du ikke kan flytte på. Da blir spørsmålsrekkefølgen den delen av planen du fortsatt kan justere helt til kameraet går.
Jeg møter ofte produsenter som har gode spørsmål, men stiller dem i den rekkefølgen de dukket opp under researchen. Resultatet er et intervju som hopper mellom temaer, og en kilde som merker at samtalen ikke har noen retning. Rekkefølgen er det som gir intervjuet en rytme, og den er helt og holdent et planleggingsvalg du tar ved skrivebordet.
I denne artikkelen tar jeg for meg selve oppbyggingen: hvordan du går fra enkle åpninger til de vanskelige temaene, og hvordan overgangene holder samtalen sammen. Tenk på det som en trapp med jevne trinn, ikke et hopp.
Start med spørsmål kilden kan svare på uten å tenke
De første spørsmålene skal være enkle å svare på. Be personen fortelle hva hun eller han gjør, hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut, eller hvordan det hele begynte. Slike spørsmål har et tydelig svar, og kilden slipper å lete etter det riktige ordet. Du får samtidig hørt stemmen, vurdert lydnivået og sett hvordan personen sitter i bildet.
Mange vil hoppe over denne delen fordi den føles som oppvarming uten innhold. Det er en feil. Svarene her er ofte det du bruker som klippemateriale i åpningen av filmen, og de gir deg navn, steder og detaljer du kan følge opp senere. En kilde som har snakket flytende i ti minutter, har også lettere for å si noe ærlig når spørsmålene blir mer krevende.
Hold åpningen kort. Tre til fem spørsmål er som regel nok, og de bør alle handle om noe kilden eier selv, ikke om meninger eller vurderinger.
- Spør om erfaring før du spør om synspunkter
- Velg åpninger som lar kilden fortelle med egne ord
- Skriv ned navn og detaljer du vil komme tilbake til
Bygg midtdelen i lag, fra konkret til prinsipielt
Midtdelen er der innholdet ligger. Her beveger du deg fra det konkrete til det mer abstrakte: først hva som skjedde, så hvorfor, og til slutt hva det betyr. Et spørsmål om en bestemt situasjon gir et bilde du kan illustrere med supplerende opptak. Et spørsmål om betydning gir sitatet som bærer fortellingen. Rekker du bare det siste, mangler du ofte det som viser at utsagnet stemmer.
Gruppér spørsmålene i korte temablokker, og gi hver blokk en egen setning på arket som sier hva den skal levere. Da ser du raskt om to blokker egentlig handler om det samme, og du kan slå dem sammen før du står i opptaksrommet. Jeg setter gjerne et lite kryss ved de to spørsmålene jeg ikke vil gå glipp av i hver blokk.
Pass på at ett spørsmål bare spør om én ting. Dobbeltspørsmål gir svar på halvparten, og klipperen får et utsagn som verken åpner eller lukker et tema.
La de vanskelige temaene komme når tilliten er bygget
De vanskelige spørsmålene hører hjemme i siste tredjedel, men ikke helt på slutten. Hvis du venter til tiden er ute, får du enten et forhastet svar eller ingen svar. Legg dem etter at kilden har snakket lenge nok til å stole på deg, og la det gjenstå tid til at du kan følge opp og la svaret sette seg.
Formuler dem rolig og direkte. Et spørsmål som beskriver hva du faktisk lurer på, er mer respektfullt enn en lang innpakning, og kilden skjønner raskere hva som blir spurt om. Jeg anbefaler å skrive spørsmålet slik du vil si det høyt, og lese det for deg selv. Hvis det høres ut som en anklage, bør det omformuleres.
Respekt for kilden betyr ikke å unngå temaet. Det betyr å gi personen en rimelig mulighet til å svare, og å la avtalen om hva som kan brukes ligge fast gjennom hele samtalen.
- Sett det vanskeligste spørsmålet i siste tredjedel, med tid igjen
- Si det du lurer på, uten lang innpakning
- Avtal på forhånd hva som kan brukes i filmen
Overganger som holder samtalen sammen
En overgang er en setning som forteller kilden hvor dere er på vei. «Nå vil jeg spørre om hva som skjedde etterpå» er nok. Slike setninger gjør at personen ikke blir overrasket av at temaet skifter, og de gir deg et naturlig sted å klippe når fortellingen settes sammen. Skriv overgangene inn på arket, mellom blokkene, slik at du ikke improviserer dem under press.
Overgangene har en ekstra nytte om vinteren, når opptakene gjerne gjøres i kortere økter. Hvis en blokk må kuttes fordi tiden renner ut, kan du hoppe over den og gå rett til neste overgang uten at samtalen brytes. Merk derfor hvilke blokker som er nødvendige og hvilke som kan falle bort.
Be også om en rolig pause før overgangen. Noen sekunder stillhet gir klipperen rent materiale å jobbe med, og kilden får tid til å legge til noe hvis hun eller han har mer å si.
Slik gjør du arket klart før de mørke ukene
Sett deg ned med arket én gang til før opptaksperioden begynner. Les rekkefølgen høyt, strek under overgangene og kryss av for de spørsmålene som må med. Spør deg selv om hver blokk fører til neste, og om det vanskeligste temaet har fått god plass. Det tar en halv time og sparer deg for mye usikkerhet i rommet.
Ta med arket i papirform, selv om du har det på skjermen. Lyset er ofte svakt, og en utskrift med store bokstaver er lett å følge mens du holder blikkontakt med kilden. Skriv i margen hvor du vil ha oppfølging, så er det plass til å lytte i stedet for å lete etter neste linje.
Er du usikker på om rekkefølgen holder, kan du bestille en planleggingssamtale hos oss. Vi går gjennom arket sammen og ser hvor overgangene kan strammes inn.
- Les arket høyt og merk overgangene
- Skriv ut arket med store bokstaver
- Marker de spørsmålene som ikke kan droppes
En god spørsmålsrekkefølge gjør at kilden slapper av, at de vanskelige temaene får rom og at klipperen får materiale som henger sammen. Bruk høsten til å låse arket før lyset blir knappere: enkle åpninger, konkrete midtblokker, de krevende spørsmålene sent men ikke sist, og overganger du har skrevet ned. Da kan du konsentrere deg om å lytte når kameraet går.