Slik jobber vi med oppfølgingsspørsmål bak kulissene i et intervju

Før opptaket: oppfølging begynner på papiret

Mange tror at gode oppfølgingsspørsmål bare kommer i øyeblikket, som en slags evne man har eller ikke har. I vårt arbeid er det motsatt. Før hvert intervju sitter vi med briefen og spørsmålslisten og markerer de punktene der vi venter at svaret blir for generelt. Der skriver vi inn en stikkordsrekke: hva skjedde, hvem var til stede, hva sa du da, hva gjorde du etterpå.

Disse stikkordene er ikke ferdige spørsmål, bare snorer vi kan trekke i. Poenget er at hodet er frigjort når kameraet går. Du skal ikke bruke energien på å finne på formuleringer mens en person forteller, men på å høre hva som faktisk blir sagt. Forberedelsen gjør lyttingen mulig.

I kurset ber vi deltakerne levere denne stikkordsrekken sammen med spørsmålslisten, slik at vi kan se hvor de har forutsett vage svar og hvor de har latt det stå åpent.

• Marker tre til fem steder der svaret kan bli generelt
• Skriv stikkord, ikke ferdige setninger
• Ha briefen innen rekkevidde under hele opptaket

I rommet: å lytte etter det som mangler

Når intervjuet er i gang, er min viktigste jobb å legge merke til hva som blir utelatt. Hvis noen sier at prosjektet var krevende, spør jeg ikke om det var krevende. Jeg spør hva som var det vanskeligste den uken. Svaret blir som regel en konkret hendelse, og den kan klippes inn i filmen.

Jeg skriver korte notater mens personen snakker, men ser henne eller ham i øynene mesteparten av tiden. Notatene er til etterpå. Et enkelt nikk og en pause fra min side gir ofte mer enn et nytt spørsmål, fordi mange fyller stillheten med det de egentlig ville si.

Dette er noe vi øver på i kurset med korte rollespill. Én intervjuer, én som svarer, og en tredje som kun teller hvor mange ganger svaret var et utsagn og hvor mange ganger det var en hendelse.

• Spør etter hendelser, ikke vurderinger
• La stillheten vare noen sekunder ekstra
• Noter ord og uttrykk du vil komme tilbake til

Når svaret ikke gir det du trenger

Noen ganger kommer svaret og det er likevel ikke brukbart. Det kan være for langt, for forsiktig eller ved siden av temaet. Da stopper jeg ikke brått, men tar tak i et ord i svaret og ber om et eksempel. Det føles naturlig for den som svarer, og det styrer samtalen tilbake uten at noen merker det.

Skulle det fortsatt ikke gå, sier jeg det rett ut: kan du ta det én gang til, og denne gangen fortelle om en bestemt dag? De fleste kilder liker å bli tatt på alvor på den måten. Respekt for kilden betyr ikke å la alle svar passere, men å hjelpe personen til å si det hun selv mener.

Her ser vi ofte at deltakere er redde for å virke masete. Vi øver derfor på tonen, ikke bare på ordlyden.

• Ta tak i ett ord og be om et eksempel
• Be om å få høre det en gang til, om en bestemt dag

Etter opptaket: gjennomgang av det som ble sagt

Samme dag setter jeg meg ned med notatene og lytter gjennom opptaket med blyant i hånden. Jeg markerer hvor oppfølgingsspørsmålene ga konkrete svar, og hvor de ikke gjorde det. Det siste er mest lærerikt. Ofte ser jeg at spørsmålet var for stort, eller at jeg avbrøt for tidlig.

Gjennomgangen havner i et kort notat med tre punkter: hva som fungerte, hva som ikke fungerte, og hva jeg gjør annerledes neste gang. Notatet er ikke pent, men det er ærlig, og over tid blir det en samling av egne mønstre. Du oppdager at du har noen faste vaner som du ikke visste om.

Slik gjennomgang er også en del av revisjonsarbeidet vi tilbyr, og i kurset bruker vi deltakernes egne opptak som utgangspunkt.

• Lytt gjennom opptaket med notatene ved siden av
• Skriv tre punkter etter hvert intervju

Et lite eksempel fra øvelsen

I en øvelse i høst skulle en deltaker intervjue en venn om å ha startet eget verksted. Første svar var at det hadde vært mye jobb. Deltakeren fulgte opp med spørsmålet om hva en vanlig mandag så ut som det første året. Svaret ble en levende beskrivelse av kalde hender, en lånt varebil og en kunde som ikke dukket opp.

Forskjellen mellom de to svarene er det hele kurset handler om. Det første kan ikke klippes til noe. Det andre bærer en hel scene. Deltakeren hadde ikke fått ny kunnskap om temaet, bare et bedre spørsmål, og det kom fordi hun hadde skrevet ned stikkord på forhånd.

Slike eksempler bruker vi til å vise at ferdigheten kan læres, ikke bare overtas fra erfaring.

Det du kan ta med deg

Bak kulissene er oppfølgingsspørsmål mest håndverk: forberedte stikkord, aktiv lytting, rolig tone og en kort gjennomgang etterpå. Ingenting av det krever spesielt talent, men det krever at du gjør det samme hver gang, helt til det sitter.

Om du vil prøve selv, start med ett intervju og ett eneste mål: få tre konkrete hendelser i stedet for tre vurderinger. Det er nok til å merke forskjellen når du ser materialet i klippen.