Feil 1: Du researcher bredt, men uten retning
Den vanligste feilen jeg ser når jeg går gjennom opplegg, er at researchen blir en stor haug. Man leser alt som finnes om temaet og personen, samler lenker og utklipp, og ender med et dokument ingen orker å åpne før intervjuet. Haugen gir en følelse av å være forberedt, men den gir ikke retning.
Løsningen er å starte med en setning om hva filmen skal være. Hva skal seeren sitte igjen med etter tre minutter? Når den setningen står, kan du sortere stoffet i tre grupper: det du må vite, det som er nyttig å vite og det som bare er interessant. Bare den første gruppen bør få plass i briefet, de andre kan ligge i et eget dokument.
- Skriv én setning om hva filmen skal handle om
- Sorter stoffet i må vite, nyttig og interessant
- Behold bare det du må vite i selve briefet
Feil 2: Briefet blir for langt til å brukes
Et intervjubrief skal kunne leses på to–tre minutter, også av noen som ikke har vært med på forarbeidet. Likevel ender mange opp med fem–seks sider fulle av bakgrunn. Under selve intervjuet blir slike dokumenter liggende urørt, og du improviserer ut fra hukommelsen.
Hold deg til én side. Den bør inneholde formålet med filmen, hvem som intervjues og hvorfor akkurat denne personen, tre–fire temaer du vil innom, og en kort liste med fakta du må få riktig, som navn, titler og årstall. Alt annet er støy. Hvis du må bla for å finne noe midt i en samtale, er briefet for tungt.
Feil 3: Ingen avgrensning av hva intervjuet ikke skal handle om
Avgrensning er den delen av briefet som oftest glemmes. Vi skriver hva vi vil ha, men sjelden hva vi lar ligge. Resultatet er intervjuer som flyter ut: kilden forteller gjerne alt, du har ikke hjerte til å avbryte, og i klippen sitter du igjen med førti minutter som dekker ti ting halvgodt.
Skriv derfor en kort liste under overskriften «Utenfor rammen». Den kan romme sidespor du allerede vet at kilden liker å snakke om, temaer som hører til en annen film, eller spørsmål kilden har bedt om å slippe. Listen gir deg også noe å vise til når du må lede samtalen tilbake på sporet, vennlig og uten å bryte flyten.
Feil 4: Du stoler på én kilde for faktaene
Når kilden selv har forklart noe i en forhåndssamtale, er det fristende å bruke det som fasit. Men folk husker årstall feil, rundrer tall og blander sammen hendelser. Hvis feilen først havner i en ferdig film, er den vanskelig å rette, og den svekker tilliten til resten av innholdet.
Sjekk det som kan sjekkes mot et uavhengig dokument, som en årsrapport, et offentlig register eller en tidligere sak. Merk i briefet hva som er bekreftet og hva som bare er kildens egen oppfatning. Da vet du under intervjuet hvor du kan stille et mykt kontrollspørsmål, og i klippen hvor du bør være forsiktig med å la et utsagn stå alene.
- Merk bekreftede fakta og kildens egne påstander hver for seg
- Sjekk tall og årstall mot et dokument, ikke mot hukommelsen
Feil 5: Briefet deles aldri med de andre i teamet
Et brief som bare finnes i hodet til produsenten, hjelper ingen andre. Fotografen vet ikke hva som er viktig å få på bilde, klipperen skjønner ikke hvorfor visse svar betyr noe, og kilden har ikke fått vite hva samtalen skal handle om. Det gir misforståelser som oppdages først på opptaksdagen.
Send briefet til alle som er involvert, gjerne en uke i forveien, og be om tilbakemelding på ett konkret punkt: Mangler det noe? Del en kortversjon med kilden, uten spørsmålene, slik at hun eller han kan forberede seg uten å pugge svar. Ofte får du da bedre bakgrunn tilbake, og kilden kommer roligere til opptaket.
En enkel kontroll før du låser briefet
Før jeg regner et brief som ferdig, går jeg gjennom det med fire spørsmål. Kan jeg forklare filmen i én setning? Står det klart hva som er utenfor rammen? Er faktaene merket etter hvor sikre de er? Har noen andre lest det? Hvis svaret er nei på ett av dem, vet jeg hvor jeg skal bruke den neste timen.
Dette er ikke noe nytt system, bare en rask sjekk som fanger de fleste feilene vi har vært gjennom. I kurset øver vi på akkurat dette med korte eksempeloppsett som er merket som øvelsesmateriale, og vi går gjennom dem i flere runder til briefet er til å bruke.
Et godt intervjubrief handler mindre om hvor mye du vet og mer om hva du velger å ta med. Hold det kort, sett grenser, skille mellom bekreftet og påstått, og del det med dem som skal jobbe med deg. Da bruker du tiden på opptaksdagen til å lytte til kilden, ikke til å lete etter papirer.