Nytt i pensum: spørsmålsrekkefølgen bygges nå i tre trinn

Hva som er endret i modulen

I høst har vi gjort om oppbygningen av modulen om spørsmålsrekkefølge. Tidligere startet vi med en ferdig liste og ba deltakerne rydde i den. Nå begynner vi med et blankt ark og bygger rekkefølgen i tre trinn, slik at du ser hvorfor hvert spørsmål står der det står.

Endringen kom etter samtaler med deltakere som fortalte at de ofte hadde gode spørsmål, men stilte dem i en rekkefølge som tok luften ut av intervjuet. Et vanskelig spørsmål kom for tidlig, eller en lang tråd ble brutt av et nytt tema. Det er slike feil modulen nå går direkte løs på.

Dette er den første av tre artikler om spørsmålsrekkefølge. Her forklarer jeg hva som er nytt i opplegget og hvorfor. De to andre delene tar for seg andre sider av samme modul.

Trinn én: åpninger som gir ro

Det første trinnet handler om de tre–fire første spørsmålene. De skal være enkle å svare på, og de skal la gjesten snakke om noe hun eller han kjenner godt: jobben sin, hverdagen, hvordan ting begynte. Poenget er ikke informasjon, men at stemmen setter seg og skuldrene synker.

Deltakerne skriver åpninger til en situasjon vi beskriver for dem, og leser dem høyt for hverandre. Det er overraskende hvor ofte et spørsmål som ser greit ut på papiret, høres som en prøve når det sies høyt. Da omformulerer vi det til det er noe du ville spurt om rundt et kjøkkenbord.

Vi ber også deltakerne markere hvilke åpninger som gir svar de faktisk kan bruke i filmen, og hvilke som bare varmer opp. Begge deler har sin plass, men du bør vite forskjellen når du klipper.

• Start med det gjesten kan best
• Unngå ja/nei-spørsmål i åpningen
• Les spørsmålene høyt før du bestemmer deg

Trinn to: de vanskelige temaene

Midt i rekkefølgen plasserer du temaene som krever mest: uenighet, feil som ble gjort, ting gjesten kanskje helst vil snakke kort om. Her har vi innført en enkel øvelse. Du skriver hvert vanskelig tema på et kort og flytter det rundt til du finner stedet der samtalen allerede har tillit nok til å bære det.

Et tema som kommer etter ti minutters rolig samtale, blir møtt annerledes enn det samme temaet som første spørsmål. Respekt for kilden betyr ikke at du unngår det vanskelige, men at du gir det en rimelig inngang. Vi snakker også om hva du gjør når gjesten sier nei eller lukker seg.

I øvelsen bruker deltakerne research fra intervjubriefen sin, slik at spørsmålene bygger på noe de vet og ikke bare på antakelser. Modulene henger sammen, og det merkes tydelig her.

Trinn tre: overgangene mellom temaene

Det tredje trinnet er det som oftest blir glemt: overgangene. Mellom to temaer trenger gjesten et signal om at samtalen skifter retning. En kort setning, som «Da vil jeg gjerne høre om selve arbeidet», gjør jobben og hindrer at spørsmålet virker tilfeldig.

Overgangene er også nyttige i klippen. Når du setter sammen historien, er det ofte nettopp disse overgangene som viser hvor et kapittel begynner og slutter. Deltakere som har planlagt dem, får mer ryddig materiale å jobbe med.

Vi øver ved at to og to bytter rolle som intervjuer og gjest, og tar tiden på hvor lenge en overgang trenger. Som regel er svaret kortere enn man tror.

Hva du jobber med underveis

Modulen består av korte forelesninger, praktiske øvelser og tilbakemelding fra instruktør. Du leverer en spørsmålsliste på et eget utgangspunkt og får den tilbake med kommentarer til rekkefølge, tempo og overganger. Deretter reviderer du og sender inn på nytt.

Du trenger ikke tidligere erfaring med intervju, men du bør ha et konkret prosjekt eller et realistisk tenkt prosjekt i hodet. Det gjør øvelsene mer nyttige. Modulen er ment som en del av det større pensumet, og den bygger på det du lærer om research og intervjubrief.

Realistisk utbytte er en spørsmålsliste du kan bruke i ditt neste intervju, og en tydeligere forståelse av hvorfor en rekkefølge fungerer eller ikke. Den garanterer ikke at intervjuet blir bra, men den gir deg et godt grunnlag.

• Korte forelesninger og praktiske øvelser
• Skriftlig tilbakemelding fra instruktør
• Revisjon i minst én runde

Hvorfor vi valgte denne rekkefølgen

Vi kunne ha holdt fast ved den gamle modellen, men den lærte deg å rydde etterpå, ikke å planlegge fra begynnelsen. Med tre trinn får du et verktøy du kan bruke på hvilket som helst intervju, uansett tema eller gjest.

Jeg underviser selv i klipp og historiestruktur, og ser at problemene i klipperommet ofte starter i spørsmålslisten. Et intervju med god rekkefølge har naturlige kapitler, og da blir manuset nesten halvferdig.

Derfor mener jeg at spørsmålsrekkefølgen er en av de mest undervurderte delene av forarbeidet, og derfor har den fått mer plass i pensum i høst.