Slik går vi gjennom et intervjuopplegg før opptaksdagen

Papir først, skjerm etterpå

Når vi skal revidere et intervjuopplegg, begynner vi med å skrive det ut. Det høres gammeldags ut, men på papir ser du lengden på opplegget med en gang, og du ser hvor mange spørsmål som havner på samme side. På skjermen blar du uten å merke det. På papir legger du arkene ved siden av hverandre og ser om tyngden ligger riktig.

Jeg er instruktør i bilde og lys, ikke i research, men revisjonen er en felles øvelse på kurset, og jeg bruker den på opptaksplanene mine like mye som på spørsmålslistene. Et opplegg som ser ryddig ut på skjermen, kan vise seg å ha tre spørsmål om det samme på side to og ingen overgang til det vanskelige temaet på side tre.

Vi bruker tre penner i ulike farger. Den første markerer det som er uklart, den andre det som gjentas, og den tredje det som mangler. Fargene gjør at du kan se på første blikk hva slags feil opplegget har mest av.

• Skriv ut hele opplegget, ikke bare spørsmålslisten
• Bruk én farge per type feil
• La arkene ligge side om side

Les spørsmålene høyt

Det mest nyttige verktøyet i revisjonen koster ingenting: stemmen din. Når du leser spørsmålene høyt, hører du hvilke som er for lange, hvilke som egentlig er to spørsmål i ett, og hvilke som låter som en forelesning. En kilde som sitter foran kameraet, skal ikke trenge å dele opp spørsmålet selv for å finne ut hva du lurer på.

På kurset leser deltakerne opplegget for hverandre i par. Den som lytter, noterer hvor hun mister tråden. Det er ofte presis den setningen som også ville forvirret kilden. Overraskende mange spørsmål som så greie ut på skjermen, faller fra hverandre når de sies høyt.

Vi anbefaler også å lese det vanskeligste spørsmålet minst tre ganger med ulik betoning. Samme ord kan høres anklagende ut eller nysgjerrig ut, og valget av tone bør være bevisst før du sitter overfor kilden.

Et skjema med fire spørsmål til hvert spørsmål

For hvert spørsmål i opplegget stiller vi fire kontrollspørsmål. Hva vil jeg ha ut av dette svaret? Kan kilden svare ja eller nei? Hører spørsmålet hjemme på akkurat dette stedet i rekkefølgen? Og vet jeg hva jeg gjør hvis svaret blir kort?

Det siste punktet er det mange hopper over. Et spørsmål uten et planlagt oppfølgingsspørsmål er et åpent sår i opplegget. Du trenger ikke skrive ut hele oppfølgingen, men du bør ha en retning: be om et eksempel, be om en dato, be om å fortelle om et konkret møte.

Skjemaet er enkelt, en tabell med fire kolonner. Poenget er ikke papiret, men at du blir tvunget til å se på hvert spørsmål for seg i stedet for å vurdere listen som helhet. Helheten kommer i neste runde.

• Hva vil jeg ha ut av svaret?
• Kan det besvares med ja eller nei?
• Står det på riktig sted?
• Hva gjør jeg ved et kort svar?

Revisjon i flere runder, ikke én stor

Vi revurderer ikke alt på en gang. Første runde handler bare om struktur: er rekkefølgen fornuftig, og går temaene over i hverandre uten brå sprang? Andre runde handler om formuleringer. Tredje runde handler om det tekniske rundt intervjuet, altså hva som skal filmes, hvor kilden sitter og hvilke supplerende bilder som trengs.

Grunnen til at vi deler det opp, er at øyet bare ser én type feil om gangen. Hvis du leter etter struktur og formulering samtidig, finner du ofte begge deler dårligere. Mellom rundene legger vi opplegget bort en dag hvis tiden tillater det.

Nå i høstukene, når dagslyset blir kortere, påvirker det også planleggingen. Et opptak som må gjøres etter klokken tre, trenger en annen lysplan enn et formiddagsopptak, og det er ofte noe revisjonen avdekker sent.

Noter hva du endret og hvorfor

Hver versjon av opplegget får et nummer og en kort linje om hva som ble endret. Det kan virke pedantisk, men det redder deg den dagen du lurer på hvorfor et spørsmål forsvant. Ofte var det gode grunner, og da slipper du å tenke det samme på nytt.

Loggen er også nyttig når du jobber med en oppdragsgiver. Når du kan vise at tre spørsmål ble slått sammen fordi de dekket samme tema, blir samtalen om opplegget konkret i stedet for en diskusjon om smak.

På kurset ber vi deltakerne levere både første og siste versjon. Det er forskjellen mellom dem som viser hva som er lært, og den er ofte større enn man selv husker.

• Nummerer versjonene
• Skriv én linje om hver endring
• Behold gamle versjoner

Test på en medhjelper før den ekte kilden

Den siste runden er en prøve. Vi ber en kollega eller en venn spille kilden og kjører de første ti minuttene av intervjuet, med kamera og lys som på selve dagen. Det tar ikke lang tid, men det avslører ting ingen utskrift kan: at stolen knirker, at bakgrunnen kaster skygge, at overgangen mellom to temaer faller flatt.

Medhjelperen trenger ikke kunne temaet. Tvert imot er det en fordel om vedkommende ikke gjør det, fordi hun da reagerer slik en vanlig tilskuer ville gjort. Be henne si fra når hun blir usikker på hva du spør om.

Etter prøven går du tilbake til papiret med en siste runde små rettelser. Da er opplegget ikke perfekt, men det er klart nok til at du kan konsentrere deg om kilden når kameraet går.