Bildene planlegges mens intervjuet fortsatt er på papiret
Når jeg underviser i supplerende bilder, begynner jeg alltid med det samme: ikke med kameraet, men med researchnotatet. Før noen har sagt noe foran linsen, vet vi ofte hva intervjuobjektet jobber med, hvor det foregår og hvilke gjenstander eller handlinger som hører til temaet. Det er råmaterialet til bildelisten. En person som snakker om å restaurere en gammel båt kan ikke illustreres med flere bilder av en person som snakker om å restaurere en gammel båt.
Derfor ber jeg kursdeltakerne skrive en enkel liste ved siden av spørsmålsrekkefølgen. Til hvert tema noterer de to eller tre bilder som kan ligge over svaret: en hånd som sliper, et verktøy som legges fra seg, en vei inn til arbeidsplassen. Listen er ikke et manus. Den er en huskelapp som gjør at vi ikke kommer hjem med tre timer intervju og ingenting å klippe til.
Mange tenker at bilder er noe man tar etterpå, når tid er til overs. I praksis blir tiden aldri til overs. Opptaksdagen har sin egen rytme, og intervjuobjektet har gjerne bare en avsatt formiddag. Det som ikke står på planen, blir ikke filmet.
- Les researchnotatet og finn gjenstander, steder og handlinger
- Skriv to til tre mulige bilder per tema
- Merk hvilke bilder som krever tilgang eller tillatelse
Lytt til svarene med øynene også
Under selve intervjuet er det tydelig hvem som tenker bilde og hvem som ikke gjør det. Den som tenker bilde, hører etter ord man kan se: en lukt, et håndgrep, et rom, et verktøy. Når intervjuobjektet sier at det alltid starter dagen med å sjekke det gamle skapet, noterer jeg skapet, ikke bare setningen. Det blir et bilde vi kan be om å få filme etterpå.
Dette er også grunnen til at jeg anbefaler å ha en ekstra person eller en ekstra notatblokk under intervjuet. Intervjueren skal lytte til innholdet og følge opp. Den som noterer bilder, skriver korte stikkord med klokkeslett fra opptaket, slik at klipperen senere kan finne svaret og bildet som hører til.
Det hender at intervjuobjektet selv foreslår noe, og da er det verdt å si ja. Folk vet ofte best hva som kjennetegner deres eget arbeid. Et forslag fra kilden gir gjerne et bilde som er mer presist enn noe vi hadde funnet på selv, og det styrker tilliten mellom oss og den vi filmer.
- Noter ord du kan se, ikke bare ord du kan høre
- Skriv klokkeslett fra opptaket ved siden av hvert bildestikkord
- Ta imot forslag fra intervjuobjektet
Opptak av bilder: korte, rolige og varierte
Når intervjuet er ferdig, tar vi oss tid til bildene. Jeg viser deltakerne at hvert bilde bør holdes i god tid, gjerne ti til femten sekunder, selv om det bare skal brukes i tre. Klipperen trenger luft før og etter. Et bilde som starter og slutter brått, er vanskelig å legge inn.
Vi varierer også utsnittet. Et totalbilde som viser stedet, et halvnært av personen i arbeid og et nærbilde av hendene eller gjenstanden gir klipperen tre ulike muligheter. Hvis alle bildene er tatt på samme avstand, blir sekvensen flat, uansett hvor godt innholdet er.
Kamerabevegelser holder vi enkle. Et stødig stativ eller en rolig panorering gir bilder som kan brukes. Håndholdt skjelving virker sjelden bevisst, og det er tidkrevende å rette opp senere. Vi filmer heller det samme to ganger enn å håpe at en uklar versjon holder.
- Hold hvert bilde i ti til femten sekunder
- Ta totalbilde, halvnært og nærbilde av samme motiv
- Bruk stativ eller rolige, planlagte bevegelser
Hva som skjer når bildene er med til klipperommet
Samarbeidet med klipperen er det som viser om bildeplanen fungerer. Marte, som underviser i klipp og historiestruktur, forteller ofte at de beste bildene er de som svarer direkte på det intervjuobjektet sier. Når bildet kommer i samme sekund som ordet, får setningen tyngde. Når bildet kommer tre sekunder for sent, hører seeren og ser to ulike ting.
For å gjøre dette enklere navngir vi filene etter tema, ikke etter kameranummer. En mappe med navnet «verksted, hender» er langt enklere å bruke enn en rekke filer som heter noe med tall. Jeg ber deltakerne bruke ti minutter etter opptaket på å sortere klippene, mens de fortsatt husker hva som er hva.
Det er også her vi oppdager hull. Kanskje mangler vi et bilde til et viktig svar. Da er det bedre å ta det samme dag eller avtale en kort ny opptaksøkt enn å fylle hullet med et bilde som ikke hører hjemme.
- Navngi mapper etter tema, ikke etter kamera
- Sorter klippene mens opptaksdagen er fersk
- Sjekk for hull før du forlater stedet
Respekt for stedet og for kilden
Supplerende bilder betyr ofte at du filmer folk, rom og eiendeler som ikke er en del av selve intervjuet. Jeg ber deltakerne spørre først. Kan vi filme i garasjen? Kan den som står i bakgrunnen være med, eller bør vi vente? Et enkelt spørsmål før opptak sparer mye ubehag senere.
Det samme gjelder detaljer som kan identifisere noen uten at de har sagt ja: bilskilt, navnelapper, dokumenter på et skrivebord. Jeg anbefaler å ta et raskt blikk over rammen før man trykker på opptak. Det tar tre sekunder og unngår at hele klipp må forkastes.
Respekt for kilden er også en av grunnverdiene våre. Det betyr at bildene ikke skal gi et annet inntrykk enn det intervjuobjektet selv ville kjent seg igjen i. Et bilde av et rotete rom under et svar om ryddighet er morsomt i en klippeøkt, men det er ikke rettferdig overfor den som har latt oss komme inn.
- Spør om lov før du filmer andre rom og personer
- Sjekk rammen for navn, skilt og dokumenter
- La bildene støtte svaret, ikke undergrave det
Høsten gir fine bilder, men krever en annen plan
Nå i høstukene endrer lyset seg raskt. Dagene blir kortere, og lyset utendørs skifter fra varmt og lavt til grått i løpet av noen timer. Jeg anbefaler å planlegge utendørsbildene tidlig på dagen og la innebilder komme etter. Da slipper man å jage lyset mot slutten av opptaket.
Høsten byr også på motiver som passer mange temaer: våte stier, fuktig asfalt, folk som kommer inn fra kulden. Bruk dem forsiktig. Et bilde av høstløv hører ikke hjemme under et intervju om regnskap, med mindre det faktisk hører til historien.
Til slutt: ta alltid litt mer enn du tror du trenger. Tre ekstra bilder koster ti minutter på stedet. Å dra tilbake koster en dag.
- Filme utendørsbilder tidlig på dagen
- Ta med ekstra batterier, kulde tapper dem raskt
- Bruk sesongmotiver bare når de hører til temaet
Supplerende bilder er ikke pynt som legges på til slutt. De planlegges ved siden av spørsmålene, noteres under intervjuet, filmes med ro og sorteres mens dagen er fersk. Med en enkel bildeliste, tydelige filnavn og respekt for stedet gir du klipperen et materiale det går an å bygge en fortelling av, og du gir intervjuobjektet en film det kjenner seg igjen i.