Begynn med å avgrense hva intervjuet skal handle om
Mange intervjuer går skeis fordi ingen har bestemt hva de skal handle om. Før du åpner en eneste kilde, skriv én setning som sier hva filmen skal vise, og en til som sier hva den ikke skal ta for seg. Den siste er like viktig som den første, for den gir deg lov til å la være å følge sidespor som dukker opp underveis.
Når jeg underviser i dette, ber jeg deltakerne skrive setningene i hånden og legge dem ved siden av pc-en. Det virker banalt, men det fungerer som et anker. Hver gang du finner nytt stoff, spør du deg selv om det hjelper den første setningen eller bare er interessant. Interessant er ikke nok.
Avgrensningen bør også si noe om hvem filmen er laget for. Et intervju til en intern opplæringsfilm trenger andre detaljer enn et portrett til en nettside. Skriv ned mottakeren, og du vil oppdage at halvparten av valgene dine blir enklere å ta.
- Én setning om hva filmen skal vise
- Én setning om hva den ikke skal ta for seg
- Navngi mottakeren og hvor filmen skal vises
Samle bakgrunnsstoff uten å drukne i det
Research er ikke det samme som å lese alt. Sett deg en tidsramme, for eksempel to timer for et portrettintervju, og samle stoffet i tre bunker: det du må vite, det som er nyttig å vite, og det som bare er pent å ha. Bare den første bunken skal prege spørsmålene dine.
Start med det personen selv har sagt eller skrevet: nettsider, tidligere artikler, interne dokumenter hun eller han kan sende deg. Deretter ser du etter det andre har sagt om temaet. Noter kilden ved hvert faktum, slik at du senere vet hva som er sikkert og hva som er en påstand du må sjekke under intervjuet.
Be også kilden om en kort telefonsamtale i forkant. Ti minutter er nok til å høre hvordan personen snakker om temaet, hvilke ord hun bruker og hva hun brenner mest for å fortelle. Det du hører der, er ofte mer verdt enn en time foran skjermen.
- Tre bunker: må vite, nyttig, pent å ha
- Noter kilde ved hvert faktum
- Ta en kort forsamtale når det er mulig
Slik er et brief på én side bygget opp
Et brief som ikke er kort, blir ikke lest. Hold deg til én side med faste overskrifter: formål, mottaker, hovedpersonen, tre ting vi må få svar på, ting vi må være forsiktige med, og praktiske opplysninger som sted og tid. Skriv i hele setninger, men korte.
Under «tre ting vi må få svar på» skriver du ikke spørsmål, men svar du ønsker deg. For eksempel: «Hvorfor valgte hun å endre rutinen?» eller «Hva var det som overrasket teamet?» Dette er retningen, ikke selve spørsmålslisten. Spørsmålene kommer i neste steg.
Under «ting vi må være forsiktige med» setter du temaer som er private, uavklarte eller juridisk uklare. Har du avtalt noe med kilden på forhånd, for eksempel at økonomi ikke skal tas opp, skriver du det her. Da slipper alle på opptaksdagen å huske det fra hukommelsen.
- Formål, mottaker og hovedperson øverst
- Tre svar du ønsker deg, ikke ferdige spørsmål
- Egen linje for sensitive temaer og avtaler
Del briefet med dem som skal være med
Briefet er et arbeidsverktøy for hele produksjonen. Fotografen bør vite hva intervjuet handler om for å kunne planlegge innstillinger og supplerende bilder. Klipperen bør vite hva du håper å få ut av det. Send det ut dagen før, ikke på morgenen samme dag.
Kilden skal også få se en forenklet versjon. Det betyr ikke at du viser alle spørsmålene, men at du gir en oversikt over temaene og forklarer hvorfor du spør om dem. De fleste blir roligere og svarer bedre når de vet hva som venter.
Be om tilbakemelding på faktafeil. Det er langt bedre at hun retter at avdelingen heter noe annet enn at feilen blir stående i ferdig film. Slike rettelser gjør også at kilden kjenner seg respektert, noe som merkes i samtalen.
Vanlige snubletråder når du skriver brief
Den vanligste feilen er å skrive briefet som en oppsummering av alt du har lest. Da blir det langt og får ingen retning. Test deg selv: Kan noen som ikke har lest bakgrunnsmaterialet forstå hva intervjuet skal oppnå etter to minutter? Hvis ikke, kutt.
En annen feil er å skrive briefet etter at du allerede har bestemt konklusjonen. Hvis briefet sier hva personen kommer til å mene, blir du blind for det hun faktisk sier. La heller briefet stille åpne spørsmål, og vær beredt på at svaret avviker fra det du forventet.
Til slutt: ikke la briefet stå urørt. Etter forsamtalen eller etter første intervjudel kan det være lurt å justere avgrensningen. Et godt brief er et levende dokument som du oppdaterer ved behov, med dato i toppen så alle vet hvilken versjon som gjelder.
- Ikke gjengi alt du har lest
- Ikke skriv konklusjonen på forhånd
- Oppdater briefet og merk versjonen
En enkel sjekkliste før du går videre
Før du går i gang med spørsmålsrekkefølgen, les briefet høyt for deg selv. Hvis du snubler i setninger, er de for lange. Hvis du kjeder deg, mangler det sannsynligvis retning. Det skal føles konkret nok til at du kan se for deg første og siste minutt av samtalen.
Sjekk at hver faktaopplysning har en kilde, at sensitive temaer er markert, og at alle i produksjonen har fått en kopi. Kontroller også at formålet fortsatt stemmer med det oppdragsgiver ba om. Små misforståelser her er billige å rette nå og dyre å rette i klippen.
Når briefet er på plass, har du et fundament å bygge spørsmålene på. I kurset øver vi på dette med eksempelopplegg som er tydelig merket som øvelser, slik at du kan gjøre feil uten at det koster en ekte kilde noe.
Et godt intervjubrief er kort, avgrenset og ærlig om hva du ikke vet. Det tvinger deg til å bestemme hva filmen skal handle om før du møter kilden, og det gir fotograf, klipper og deg selv en felles retning. Bruk én side, hold deg til tre ønskede svar, og oppdater det underveis. Resten av planleggingen, fra spørsmålsrekkefølge til struktur, blir enklere når grunnlaget er på plass.