Hvor langt skal et intervjubrief være, og hva skal det inneholde?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten hver gang vi går gjennom første modul, kommer det samme spørsmålet fra kursdeltakerne: hvor langt skal et intervjubrief være, og hvor mye research må jeg gjøre før jeg tør å sette meg foran kameraet? Det er et godt spørsmål, fordi det rører ved selve bytteforholdet i forarbeidet. Du har begrenset tid, og du vil ikke komme uforberedt. Samtidig vil du ikke drukne i stoff som aldri havner i filmen.

Svaret vårt er kort, men det trenger en forklaring. Et brief er ikke en rapport. Det er et arbeidsdokument på en til to sider som du selv, og eventuelt fotografen, kan lese i løpet av få minutter rett før opptaket. Alt som ikke hjelper deg å styre samtalen, hører hjemme i researchmappen, ikke i briefet.

Jeg er instruktør i bilde og lys, ikke i research, men jeg ser konsekvensene av briefet hver gang jeg står bak kameraet. Et tydelig brief gir rolige intervjuer med færre avbrudd, og det gjør det mye enklere å planlegge bildene.

Hva et brief faktisk er

Et intervjubrief svarer på noen få spørsmål: hvem skal intervjues og hvorfor akkurat denne personen, hva skal filmen fortelle, og hva skal intervjuet bidra med som ingenting annet i filmen kan. Resten er avgrensning. Briefet sier hva du ikke skal bruke tid på, og det er ofte den viktigste delen.

I kurset kaller vi dette retning og avgrensning. Retning er hovedspørsmålet intervjuet skal belyse, formulert som en setning du kan si høyt. Avgrensning er listen over temaer som er interessante, men ikke for denne filmen. Uten den glir samtalen lett over i alt kilden har på hjertet.

Mange tror at briefet er til for kilden. Det er det ikke. Det er til deg. Du kan sende en kort versjon til den som skal intervjues, men selve arbeidsdokumentet er ditt, og det skal tåle å være uferdig og full av egne notater.

• Hovedspørsmålet i én setning
• Hva intervjuet skal bidra med i filmen
• Temaer som bevisst legges til side
• Kort om hvem kilden er og hvorfor

Hvor mye research er nok

Det finnes ingen fast mengde, men det finnes en nyttig tommelfingerregel: du har nok research når du kan forklare temaet for en annen uten å lese opp fra notatene, og når du vet hva som er uenighet og hva som er etablert. Da kan du stille spørsmål som viser at du har gjort jobben, uten å forsøke å vise at du kan alt.

Start med det som er lett tilgjengelig: det kilden selv har skrevet eller sagt offentlig, bakgrunnsstoff om saken og gamle omtaler. Skriv ned tre til fem punkter du ikke forstår, og la disse bli de ærlige spørsmålene i intervjuet. Det er ofte der de beste svarene kommer.

Hold researchen adskilt fra briefet. Mappen kan være så stor du vil. Briefet er det du trekker ut av den, og hver gang du vurderer å ta med noe, spør deg selv om du faktisk kommer til å bruke det i samtalen.

Slik skriver du briefet steg for steg

Begynn med hovedspørsmålet, ikke med kilden. Skriv det først, i en setning. Hvis du ikke klarer det, er det et tegn på at du trenger mer research eller en tydeligere avtale med oppdragsgiver om hva filmen skal være. Det er bedre å oppdage det ved skrivebordet enn midt i opptaket.

Deretter skriver du tre til fem temaer i den rekkefølgen du tror samtalen vil ta, med én linje om hva du håper å få ut av hvert. Legg til en kort liste over fakta du må ha riktige, som navn, årstall og titler, slik at du slipper å lete mens kilden venter.

Til slutt skriver du avgrensningen. Hva legger du bevisst til side? Les briefet høyt for deg selv. Hvis det tar mer enn to minutter, er det for langt. Strykes det til en side, har du gjerne det du trenger.

• Hovedspørsmål først
• Tre til fem temaer i forventet rekkefølge
• Fakta som må stemme
• Avgrensning til slutt

Når briefet må endres

Et brief er ikke hugget i stein. Kilden kan si noe som ikke var i researchen, eller du oppdager at hovedspørsmålet var for bredt. Da er det riktig å justere, men gjør det bevisst: skriv hva som endret seg og hvorfor, slik at du ser om endringen styrker filmen eller bare følger samtalens luner.

Vi anbefaler å lese briefet en gang til rett før opptak, ikke bare kvelden før. Mye kan ha skjedd, og du trenger hovedspørsmålet friskt i hodet når du skal bestemme om en sidesti er verdt å følge.

Det er også her revisjon kommer inn. Når intervjuet er tatt, går du tilbake til briefet og ser hva som holdt og hva som ikke gjorde det. Det blir ditt beste grunnlag for neste brief, og det er slik forarbeidet blir bedre over tid.

Hva dette betyr for opptaksdagen

Fra min side av kameraet merker jeg et godt brief på flere måter. Jeg vet hvem som sitter foran meg og hvor lenge samtalen trolig varer, og jeg kan planlegge bakgrunn og lys deretter. En kilde som skal snakke om noe krevende, trenger et rolig bilde uten hast og flimmer.

Briefet gir også grunnlag for supplerende bilder. Når temaene er skrevet ned, kan vi planlegge hva som skal filmes til hvert av dem, i stedet for å improvisere etterpå. Det sparer tid og gjør klippingen enklere.

Så svaret på det vanlige spørsmålet er dette: kort nok til å bli lest rett før opptaket, nøyaktig nok til å gi retning, og ærlig nok til å vise hva du ikke vet. Det er alt briefet skal gjøre.